"Vedtak" om å nekte innsyn?

Spørsmålet gjelder konkret om domstolen bare kan ta stilling til en ugyldighetspåstand eller også en fullbyrdelsespåstand (om at kommunen plikter å skrive ut og fremsende journalen i mine 2 saker). En fullbyrdelsespåstand (dom) vil jeg kunne tvangsfullbyrde mens en ugyldighetspåstand neppe har noen virkning (både de og jeg vet jo at de plikter å gi meg utskrifter, en kjennelse kan jeg ikke håndheve med namsmannens hjelp).

Problemet er ikke at jeg ikke kommert til å få innsyn men hvor raskt jeg nå kan få innsyn.

Kravet ble fremsatt i begynnelsen av august og søksmålet ble levert tingretten 13.9. Retten har sittet på stevningen i 8 uker og først for noen dager varslet at de muligens avviser saken (fordi de mener bare å kunne behandlet en ugyldighetspåstand over et "endelig vedtak".

Hvis jeg endrer min påstand til "ugyldighet" (og skulle vinne frem) så kan kjennelsen bare "tvangsfullbyrdes" med pressens hjelp. Dersom det er en dom kan den tvangfullbyrdes med namsmannens hjelp.

Problemet er at jeg har en del prosessuelle frister som utløper og hvor journalene og dokumentene jeg tror journalene viser til kan være av betydning. Den første fristen utløp for 2 uker siden den neste utløper 13.12. For kommunen er det viktig å trenere mest mulig, for meg å påskynde mest mulig.

Derfor er spørsmålet ikke bare av teoretisk men praktisk interesse.

Jeg har sendt varsel om søksmål slik § 5-2 foreskriver. Jeg har mottatt blankt avslag. Begrunnelsen som har vært gitt var dels at "kommunen har ikke anledning til å bruke mer tid på saken" samt at jeg har fått flere innsyn og at ytterligere innsyn av den grunn ikke vil bli gitt (jeg har sett én journal hvor ca 25% av dokumentene var oppført på - men jeg har funnet ut at de har ført dokumentene de sendte tingretten (som ikke var helt like de de sendte meg) på et annet saksnummer - dette saksnummeret ønsker jeg primært innsyn i).

Forliksklage mot kommunen er utelukket (§ 6 (2) b). Kommunen er bare vrang fordi de misliker at jeg setter et krisisk søkelys på deres skjønnsutøvelse (www.gebyr.no).

Grunnen til at jeg ønsker at tingretten skal belyse tvisten er at jeg er sikker på at de kommer til å hevde at enkelte av dokumentene som mangler har gått tapt eller aldri har eksistert. I et rettsmøte kan jeg kreve opplysninger om dokumentene for å belyse faktum. Det vil være nærmest umulig i en ren skriftlig prosess (som vil kunne ta år).

Jeg stiller meg tvilende til dommerens varsel hvor han skriver at jeg ikke har "rettskrav i tvisteloven § 1-3s forstand". Om tingretten faktisk avviser søksmålet får jeg jo svar på om ikke altfor lenge.

Kommunen nekter fortsatt ytterligere innsyn, hovedsakelig fordi de mener jeg har fått se "alt" tidligere.

Kommunen har flere ganger lagt fram ”alle dokumenter” slik at jeg får lov å ”velge” hva jeg ønsker kopi av.

Jeg ønsker ikke å se ”alt” for så å ”velge” fra papirbunken men tvinge kommunen til å gi meg kopi av følgende ”tre” konkret utpekte forsendelser ((1) e-posten av 23.11.09, (2) en tom konvolutt poststemplet 6.1.2009 og (3) forsendelsen som inneholdt fotografiet dommeren satt med).

Skulle det faktisk bli nødvendig med hovedforhandling (før kommunen gir seg), skal jeg legge ut alle prosesskriv på nettet (i anonymisert form) ca 10 dager før rettsmøtet.

Kortversjonen av de fem prosesskrivene så langt:
Søksmålet (13.09.10, saksøker): Jeg vil se følgende 5 dokument og alle journalene.

Tilsvar (4.03.11, kommunen): Du har fått se alt og får derfor ikke flere innsyn.

Saksøker (9.03.11): Det tviler jeg på, dessuten vil jeg ha bekreftet hva de konkrete forsendelsene inneholdt ved å få utlevert papirkopier.

Kommunen (10.03.11): Du har fått partsinnsyn ”i en helt sjelden grad” og kopi av alt du ønsker. Du misbruker innsynsretten og domstolsordningen. Ikke plag oss noe mer!

Saksøker (14.03.11): Jeg har ikke fått kopier av disse 5 konkrete dokumentene (men av mange andre). Istedenfor å skrive flere prosesskriv, er det ikke uansett raskere for dere å sende "ny" kopi (så får vi ta den andre diskusjonen ifbm sakskostnader)?

Den som kommer med en anførsel må vel føre bevis for sin egen anførsel? Hvis ingen fører bevis må retten vel legge det mest sannsynlige faktum til grunn.

Problemet i mitt tilfelle er at jeg ba om fem – 5 dokumenter (herunder den helt sentrale e-posten av 23.11.2009 kl 14:50 til Oslo tingrett). Onsdag mottok jeg ca 4000 sider med alle dokumenter som Trafikketaten nå mener å sitte på (med kommuneadvokatens ord så inkluderer dette “det som måtte finnes av dokumenter”).

Jeg bladde raskt (5 timer) gjennom disse arkene og fant bare ETT av de fem dokumentene jeg ba om – og ikke e-posten). Men jeg kan ha oversett den. Jeg ser bl.a. at enkelte bunker med papir som er stiftet sammen inneholder – midt i – et helt annet dokument. Det er som å lete etter nåla i høystakken.

E-posten har jeg begjært utlevert minst 10 ganger i over ett år (av både Trafikketaten, Oslo tingrett, lagmannsretten og Høyesterett). Det er bare Oslo tingrett som nå har bekreftet at de i mellomtiden har slettet den. Kommunen VIL ikke bekrefte om de har slettet den eller AT jeg aldri har fått utlevert denne.
Hvordan skal jeg bevise at jeg aldri har fått den?

Haha. Minner meg om en genial episode av den amerikanske TV-serien Boston Legal, hvor de gjør akkurat dette - overlater et rom fult av saksfiler til motparten, et døgn før rettsaken skal starte...

Fint at forumet har kommet opp igjen. Men jeg ser at en del av innleggene i denne tråden har gått tapt i konverteringen og da henger en del innlegg “i løse luften”.

Follo tingrett spurte meg (i april, med 14 dagers svarfrist) om jeg nå hadde fått kopi av dokumentene jeg har krevd innsyn i. Kopisettet manglet imidlertid kopi av den sentrale e-posten (“Blankt ark(mail fra Trafikketaten)” av 23.11.2009) slik at jeg lett kunne bevise at kopisettet ikke var “fullstendig” .

Samtidig benyttet jeg anledningen til å be Follo tingrett om å pålegge Trafikketaten om å utlevere en kopi av denne e-posten straks (som et prosessledende krav) i håp om at tingretten skulle gi kommunen 14 dagers frist på å svare. Siden har ingenting skjedd.
Follo tingrett synes (i likhet med Oslo tingrett) å ha gått i tenkeboksen – og tatt sommerferie.

Jeg begynner å tro at kommunen kanskje ikke har slettet e-posten likevel (ellers hadde de vel opplyst om dette) og at de som siste håpet på at domstolen skulle heve saken som gjenstandsløs. Det at jeg har bedt Oslo tingrett om å angi når de slettet e-posten hindrer kanskje Trafikketaten fra å slette e-posten nå (medarbeiderne vil vel nødig begå nye lovbrudd som kolleger kan tenkes å kjenne til og bli bedt om å forklare seg om – dersom det faktisk blir en hovedforhandling til høsten)?

Å bruke norske domstoler til å få innsyn er åpenbart svært lite effektivt. En forutgående klage til fylkesmannen hadde imidlertid bare forsinket prosessen med ytterligere noen uker. Når det offentlige ikke har lyst å gi innsyn er nok trenering det mest effektive middelet for å hindre faktisk innsyn/skade.

Offentlighetsloven er da (i likhet med prosesslovene) et helt uegnet verktøy for å få innsyn i saksdokumenter i en forvaltningssak. Det blir i praksis ikke mulig å få innsyn innen alle relevante frister er utløpt med mindre det er mulig å utøve et politisk press (noe som forutsetter at man har riktig navn/stilling, kjenner “noen” eller klarer å få medieomtale).

Jeg er sikker på at dokumentene jeg ønsker innsyn i fortsatt eksisterer. Jeg vurderer å utlove 50.000,- i dusør til den som klarer å utlevere en kopi av sakens dokumenter. Men siden det bare er saksbehandlerne ved tingretten og i kommunen som har tilgang til dokumentene har vel heller ikke dusør noen virkning (da en slik belønning neppe kan utbetales siden det muligens vil rammes av straffelovens bestemmelser om “utilbørlig fordel”).
Akkurat i en slik sammenheng er nok enklere for borgerne å få lovlig innsyn i egne “straffesaksdokumenter” i Kongo enn i Norge, uten at jeg skal tolkes dithen at jeg foretrekker deres system.