Innsyn hos politiet

Etterforskning

Politi og påtalemyndighet kan gi informasjon om etterforskning i straffesaker så langt det ikke kommer i konflikt med taushetsplikten. Riksadvokaten har gitt retningslinjer for dette i et eget rundskriv til politi - og påtalemyndigheten. Lurt å vise til dette når du ber om informasjon. 

Siktelser

er ikke umiddelbart offentlige, men riksadvokaten har henvist til at det ikke er noe absolutt forbud mot å gi detaljerte opplysninger fra en siktelse - samtidig som han viser til strenge varsomhetskrav ved offentliggjøring av siktelser. Siktelser som trer i stedet for tiltalebeslutning ved såkalt "tilståelsesdom" vil normalt være offentlig - slik tiltalebeslutninger normalt er det. Se også Vær Varsom-plakaten punkt 4.5 som er særlig aktuelt ved publisering av siktelser.

Tiltalebeslutninger

Du har krav på  innsyn i tiltaler . Dette kan kreves fra politi/påtale når tiltalen er forkynt  etter påtaleinstruksen § 22-7 , eller fra domstolen når saken er berammet  etter forskrift om offentlighet i rettspleien § 7 .

En del domstoler legger tiltalebeslutninger (og rettsavgjørelser) på de lukkede nettsidene for pressen fra våren 2010. Du kan se listen over disse domstolene her  .

Hvordan få innsyn i avsluttede straffesaker?

For å få innsyn i avsluttede straffesaker fra politiet kan du be om dette etter påtaleinstruksen § 4-2(3) . Etter denne bestemmelsen kan innsyn gis til alle som har "saklig grunn": 

1.  Vis til rundskriv fra Riksadvokaten (2291/80), der det blant annet står:  ”Det bør derfor også fra politiets og påtalemyndighetens side vises forståelse for almenhetens behov for å bli informert om behandlingen av straffesaker. Hensynet til straffesystemets almenpreventive funksjon vil også kunne tale for en slik (begrenset) offentliggjøring.”  

2. Vis til Justisdepartementets kommentar til forslag til ny politiregisterlov der departementet skriver følgende i Ot.prp. 108 (2008-2009) punkt 11.10.2 om påtaleinstruksen §4-2:
”Bestemmelsen brukes også i en viss grad til å gi massemedia innsyn i avsluttede saker.  Særlig aktuelt er dette for saker som for en tid tilbake tiltrakk seg en viss oppmerksomhet, og hvor et presseorgan nå ønsker å skrive om saken på ny. Et annet eksempel er der hvor media ønsker å belyse mer generelle problemstillinger og i den sammenheng vil bruke et utvalg av avsluttede saker som illustrasjon.”

3. Til slutt skriver du en kort begrunnelse for hvorfor du bør få innsyn. Her bør du vise til at du som journalist er bundet av Vær Varsom-plakaten, og at du ikke vil publisere opplysninger som er i strid med den. Videre bør du skrive litt om hva som er formålet med innsynet, hva du vil finne ut av etc. 

Merk at dette er en kan-regel, dvs. det er opp til politiet å avgjøre om du skal få innsyn.
Avslag kan påklages til overordnet myndighet (som regel Statsadvokaten i politidistriktet).

I all omtale av straffesaker er det viktig å huske på Vær Varsom-plakaten punkt 4.5 og 4.7.