Offentlighetsloven

Loven  gjelder all "tradisjonell forvaltning", som departement, kommuner, fylkeskommuner og en del selskaper med offentlig eierskap .

Loven gjelder ikke for domstolenes dømmende virksomhet  og politiets arbeid med straffesaker , og heller ikke for Stortinget og dets organer.  

For å få innsyn  må du kreve innsyn hos den virksomheten som har dokumentene eller opplysningene du søker. Du trenger ikke å vise til noen lovhjemmel. Det trenger heller ikke å angi saksnummer, dokumentnavn el. Det eneste som kreves er at du gir en beskrivelse som gjør det mulig å finne de aktuelle opplysningene/dokumentene du søker, og at det ikke er alt for omfattende (se lovens § 28 ).

Hvis du får avslag , kan dette alltid påklages. Klagen sendes da til de som har nektet innsyn. Avslag på innsyn skal alltid begrunnes med en lovhjemmel i offentleglova, jf. § 31 . I tillegg skal det alltid vurderes merinnsyn som betyr at selv om det er lovhjemmel for å unnta en opplysning eller et dokument, har de som vurderer innsyn plikt til å foreta en avveining mellom behovet for hemmelighold, opp mot samfunnets interesse i å få innsyn i de aktuelle opplysningene, se § 11 i loven .

Justisdepartementet forklarer og utdyper alle reglene i offentleglova i en egen veileder til offentleglova .