Offentlighetsloven

Loven gjelder all "tradisjonell forvaltning", som departement, kommuner, fylkeskommuner og en del selskaper med offentlig eierskap.

Loven gjelder ikke for domstolenes dømmende virksomhet og politiets arbeid med straffesaker, og heller ikke for Stortinget og dets organer. 

For å få innsyn må du kreve innsyn hos den virksomheten som har dokumentene eller opplysningene du søker. Du trenger ikke å vise til noen lovhjemmel. Det trenger heller ikke å angi saksnummer, dokumentnavn el. Det eneste som kreves er at du gir en beskrivelse som gjør det mulig å finne de aktuelle opplysningene/dokumentene du søker, og at det ikke er alt for omfattende (se lovens § 28).

Hvis du får avslag, kan dette alltid påklages. Klagen sendes da til de som har nektet innsyn. Avslag på innsyn skal alltid begrunnes med en lovhjemmel i offentleglova, jf. § 31. I tillegg skal det alltid vurderes merinnsyn som betyr at selv om det er lovhjemmel for å unnta en opplysning eller et dokument, har de som vurderer innsyn plikt til å foreta en avveining mellom behovet for hemmelighold, opp mot samfunnets interesse i å få innsyn i de aktuelle opplysningene, se § 11 i loven.

Justisdepartementet forklarer og utdyper alle reglene i offentleglova i en egen veileder til offentleglova.